Skjønnhetsarbeideren

Det er underlig ikke å kjenne igjen én som lever av å bli gjenkjent. Fra skuespiller Renee Zellweger steg ut på den røde løperen tidligere denne uken og fikk den første blitzen i ansiktet, var hun ukens store samtaletema. For Zellweger var ikke til å kjenne igjen: Huden var strammere, øynene åpnere, øyenbrynene hadde en annen form. Siden da har de anklagende spørsmålene blitt stilt, om og om igjen: Renee, hva har du gjort? Er du fremdeles Renee Zellweger? Ville det betydd noe om vi hadde sagt til deg at vi likte deg som du var? De to siste spørsmålene kom fra journalist Megan Garber i The Atlantic. Det er usikkert om dette er svar hun har krav på.

Debatten om den nye Renee Zellweger er vel så interessant som selve forvandlingen. Bare påstanden om at Hollywood-stjerner blir likt «som de er», er problematisk. Filmstjerners appell er i stor grad basert nettopp at de fremstår både som opphøyde fantasiversjoner av deg og meg, og samtidig som mennesker av kjøtt og blod. Det et noe nær en fulltidsjobb, og resultatet er frembrakt av store anstrengelser og ofte brutale tilbakemeldinger. Når karisma, skjønnhet og erotisk tiltrekningskraft i stor grad er grunnlaget for karrieren ditt, er det ikke rart noen tyr til tiltak, iblant drastiske og paniske, når tiltrekningskraften synes å svinne.